Det brenner! Hvilke ting redder du med deg ut?

Et relevant spørsmål jeg er sikker på at mange har tenkt på. Jeg håper for din egen (og dine kjære sin) del at svaret er ganske innlysende og i tråd med noe slikt som "min kjære og eventuelle barn og husdyr" Spørsmålet er hvilke ting ville du ha reddet med deg ut? Veldig mange vil nok si fotoalbumet og bildene. Forsikringen er der for å kunne erstatte de fleste fysiske gjenstander, men bildene vil være tapt for alltid i en eventuell brann.

Det som overrasker meg er at til tross for hvor mange som svarer i tråd med dette så ligger fortsatt tusenvis av bilder og film fra livets høydepunkter lagret på gamle skranglete harddisker og PCer som tas med over alt. En harddisk har begrenset levetid og før eller senere vil den feile og da ofte med det utfallet at all informasjon på den enten er tapt for alltid eller vil koste tusenvis av kroner å gjenopprette hos spesialister. Det samme gjelder bærbare PCer hvor tyveri eller tap kan være en stor risiko for å miste all informasjon.

Mange har nå fått med seg viktigheten av backup og flere har nok gått til innkjøp av en ekstern harddisk som bildene kopieres over til med både jevne og ujevne mellomrom. Dette er en relativt god løsning, men vil selvfølgelig ikke være en god forsikring mot en eventuell totalskade eller innbrudd og tyveri. Først og fremst vil jeg anbefale de som tar backup lokalt å finne et program som gjør denne jobben automatisk. Om dette gjøres til en manuell prosess så kan jeg bortimot garantere at det nok vil bli ganske lange perioder imellom oppdateringene.

Selv har jeg over 200 GB med bilder og film som jeg er redd for å miste. Jeg har hatt noen harddisk krasjer oppigjennom årene og hver gang har jeg blitt reddet av back-up, men det har også nesten gått galt. Løsningen jeg har kommet opp med som fungerer fint for min del er både lokal og nettbasert backup. Det finnes i dag mange gode løsninger på markedet som løser dette på en god måte uten å koste alt for mye og det er viktig å finne en som passer til ditt behov.

Jeg har selv brukt Mozy i flere år, men da de nå har fjernet muligheten for å få ubegrenset datalagring har jeg måtte se meg om etter et alternativ. 200GB er mye data hvis man skal betale for hver byte. Jeg ønsker også friheten til å slippe å tenke på om jeg kan ta meg råd til å overføre den siste videosnutten på 2GB etc.

Valget mitt falt på Crashplan. De har en relativt god programvare som er enkel å bruke og som jobber fint i bakgrunnen. Her har man muligheten til å både kopiere filene til en lokal ekstern harddisk eller til en venn du lager en avtale med. Det viktigste er selvfølgelig at de tilbyr ubegrenset lagring på sin nettlagring. Om (gud forby) alt skulle brenne ned så vil dine bilder og digitale filer fortsatt ligge trygt lagret et sted i USA. Programmet installerer du på din PC og det første du gjør er å velge hvilken mapper du vil at den skal ta vare på for deg. Første gangen vil det nok ta noen timer eller dager å overføre alt, men etter det er gjort så vil den kun gjøre endringene (det du sletter eller legger til av filer) og den jobber fint i bakgrunnen. Du kan sette begrensninger på hvor mye den får lov til å bruke av kapasiteten i din PC slik at den ikke forstyrrer det andre du måtte drive med.

Jeg anbefaler å gå for abonnementet som heter Crashplan + Unlimited og forhåndsbetale for 4 år. Kostnaden per måned vil da være 2,92 dollar eller ca 18 kroner. Skulle man ønske å si opp tjenesten etter for eksempel 2 år så vil man få tilbake pengene for de månedene/årene man ikke har benyttet. (og til dere med økonomisk kløkt så har jeg ikke her tatt hensyn til Net Present Value av «investeringen»;) Skulle du kun ha noen få gigabyte du ønsker å ta backup av (2-10GB) så finnes det også gode alternativer som Skydrive som gir gratis lagring opp til en viss begrensning. Men tenk også på at med høyere antall megapixler på bildene og video i HD så vil behovet for større lagringsplass bare eskalere i fremtiden.

Lykke til og sørg nå for å få ut fingen med å sikre deg en backup! :)

Reisebrev fra verdens største forbrukerelektronikkmesse i Las Vegas

Etter to dager med møter rygg-til-rygg var tiden kommet for å benytte den siste dagen til å utforske området utenfor Microsoft standen. Med en størrelse på mer enn 35 fotballbaner og 140.000 deltagere sier det seg selv at her er det mulig å finne alt som kan falle inn i kategorien forbrukerelektronikk… og ganske mye mere..

Hva med en liten dock til din Iphone som
du med en annen tablet eller Iphone kan
kjøre den rundt i..... kremt...

Jeg begynte dagens utflukt i “south-hall” og det er her du finner mange av de mindre produsentene. Kontrastene fra standene til Microsoft, LG, Samsung til campingbord med små blinkene lys og smilende asiatere var ganske stor, men innimellom alt rallemikk finner man også en del godbiter. Det hender også at det er her man kan plukke opp tidlige trender – noe jeg kommer tilbake til litt senere. En gjennomgående greie på årets CES var dingser du kan styre fra din mobiltelefon hvorpå det meste vel nok kan kategoriseres som leketøy. Et annet tema som gikk igjen ganske ofte var selvfølgelig kommunikasjon imellom enheter. Mobilen din skal snakke med PCen, som skal snakke med spillkonsollen, som snakker med TVen som snakker med.. ja, du skjønner greia.. Ganske nyttig, men personlig savner jeg en standard. Dette kommer godt frem nå som man begynner å få tre prominente plattformer på mobil med Windows Phone, Android og Iphone. Samsung lanserer også sine egne Tver med støtte for apps og det samme gjør nok alle de andre leverandørene også, spillkonsoller får apps og det gjør også neste versjon av Windows. Skal jeg se inn i fremtiden vil jeg anta at det vil bli behov for en standard og jeg er overbevist om at den standarden vil bli HTML 5.0.

Et annet spennende element når man går rundt på CES er det å se om man klarer å spotte de tingene som potensielt sett kan være tuppen av et isfjell. Det som i dag betegnes som rart og kanskje litt unyttig, men som vil prege din hverdag i fremtiden når det gjelder forbrukerelektronikk. Jeg ville satt mine penger på disse produktene.

OLED – fremtidens skjerm

OLED er et ord man bare kan bite seg merke i. Dette er fremtidens TV. Det å snevre det inn til å kalle det TV er heller ikke helt rettferdig da OLED nok er fremtidens måte til å vise bilder og grafikk på om det skulle være mobiltelefoner, Tver, monitorer eller rett og slett film du setter på vinduene dine for å blende eller få utsikt til Niagara Falls. I dag er teknologien ekstremt kostbar og den største skjermflaten de har produsert ble vist på CES og var på 55”. Det var mye folk rundt TVen og når jeg skulle ta bilde av den fra siden resulterte det i at den var så tynn at den ikke syntes på bildet.. Det er altså ikke den lysende greia på bildet.. men den sorte flisa til høyre for den ;) Stikkord her er ekstremt tynne skjermer som kan være gjennomsiktige med krystallklare og naturlige bilder.

Nanoteknologi

Jeg har tidligere blogget om materialet “grafen”. Nanoteknologi eller på godt Norsk, teknologi som er på størrelse med molekyler, kommer til å bli en naturlig del av vår hverdag. Når det er sagt så er det fortsatt et veldig begrenset utvalg av hva som finnes tilgjengelig for oss forbrukere. På årets CES fant jeg to leverandører av et produkt som nettopp er nanoteknologi! De har utviklet en gass som knytter seg til komponenter på molekylært nivå og som har den evnen at den frastøter seg vann. Maskinen og prosesseringsmetoden var relativt kompleks og ingen av de hadde den derfor med på messen, men den ble demonstrert på litt forskjellige måter. De hadde for eksempel tørkepapir de hadde behandlet med denne prosessen. Som man kan se på den litt amatørmessige filmen jeg tok under vil vannet (dette er kun normalt vann tilsatt farge) ikke trekke inn i papiret. Selv når papiret dyppes helt ned i vann vil det være tørt når man tar det opp. Poenget med denne teknologien er å behandle elektriske komponenter og forbrukerelektronikk. For 50 dollar kan du sende inn din telefon for en behandling med det resultat at den vil være så godt som vanntett. (de valgte å si vannavstøtende og anbefalte ikke å dynke telefonen helt i vann selv om det teknisk sett skulle gå. Man kan ikke se at enhetene har blitt behandlet og da det knytter seg til enheten på molekylært nivå så vil det også vare like lenge som forventet levetid på dingsen. Eneste måte å få det bort på vil være sandpapir.

Fremtidens kredittkort

Jeg har lenge hatt en ide om et kort som man kunne lagre alle andre kort på. Folk flest går til en hver tid rundt med 5-15 forskjellige kort med chip og magnetstriper i lommen. Selve kortet er i utgangspunktet bare en liten dings for å lagre en svært liten mengde med informasjon. Hvorfor vil det ikke være mulig å ha et kort – som inneholder alle dine andre kort? De gode nyhetene er at nå har teknologien kommet. Gutta fra firma under demonstrerte et kort som er nøyaktig like stort som et normalt kredittkort, men som har bittesmå knapper hvor man kan velge hvilken informasjon som magnetstripen skal gi fra seg. City Bank i USA hadde allerede tatt det i bruk og gitt det til sine kunder hvor de kunne velge med et tastetrykk om de skulle betale varer med penger eller bonuspoeng. Kortet var også helt vanntett og kostet relativt lite. Det store hinderet her er nok bransjen. Produsenten selv innrømmet at deres mål er jo å selge flest mulig kort. Ikke kannibalisere bransjen ved å latt et kort erstatte de andre. Også er det jo selvfølgelig dette med at bankene konkurrerer jo med hverandre. Det samme gjør treningssentre, flyselskaper etc. De vil muligens neppe ha samarbeid som mål. Når det er sagt så tror jeg også forbrukerkraften er såpass kraftig at det her kan bli presset frem en løsning. Nå er i alle fall ikke teknologien et hinder lenger.

Andre artige ting:

Absolutt et must i åpen kontorløsning eller dersom du ikke har eget
kontor hjemme kan du ha denne i stua ;)

Ikke fra CES, men fra PURE nightclub.. Uansett århundrets mixebord!

Mange ekstremt grymme PCer, men dette må være den råeste gamer
PCen jeg så.. Quad SLI...

Ting som er funnet opp for lenge siden kan finnes opp igjen.
Hva kan sies om denne fancy 12v ladekabelen for USB dingser
i silikon..

Lumia 900 ble kåret til CES Phone of the year. Jeg har selv Lumia 800
og dette er samme telefon, med større skjerm. Er fantastisk godt fornøyd med min
Lumia 800 og har virkelig tro på at disse telefonene kan bety gjennombruddet
for Windows Phone!

Debatten rundt vold i videospill raser nok en gang.

I kjølevannet av det tragiske terrorangrepet den 22. Juli ser jeg dessverre nok en gang at spillbransjen blir benyttet som et egnet sted å plassere delskyld og som delforklaring for hendelsene. Denne debatten dukket først opp helt tilbake i 1976 da spillet Death Race ble trukket fra hyllene etter et innslag på “60 minutes” rundt vold i videospill. Siden har diskusjonen dukket opp igjen utallige ganger, gjerne flere ganger hvert år og da ofte i forbindelse med tragiske hendelser slik som terroren den 22. Juli. Jeg bestemte meg i utgangspunktet for å ikke kommentere denne gangen da de fleste punktene allerede har vært diskutert og gjennomgått i tidligere og lignende debatter. Som styreleder av Norsk Spill og Mutlimedia Forening blir jeg samtidig spurt om uttalelser og min mening og jeg ser nå tilfellerhvor større butikkjeder begynner å fjerne utvalgte spill fra sortimentet, samt flere artikler og kommentarer i media som taler i retning av at fakta nok en gang må på bordet.

Det er en helt naturlig reaksjon at man leter etter svar og ønsker å forstå hva som kan drive en person til å gjøre noe så umenneskelig som det som skjedde i Oslo sentrum og på Utøya. Samtidig ønsker man å markere sin avsky til det som skjedde og gi støtte til ofrene og deres pårørende. Det som skremmer meg er hvor lett det er i mangelen på konkrete og forklarlige grunner å trekke inn dataspill som syndebukk. En annen ting som overrasker meg er hvordan mange, inkludert media og de kjedene som nå trekker spill fra sortimentet som baserer handlingene og utsagnene på primært sterke meninger og trangen til å markere - fremfor fakta.

Som med alle kreative utrykk slik som musikk, spill, film, TV, kunst, Theater og bøker er det en sannsynlighet for at noen kan finne inspirasjon, grobunn eller drivstoff for sterke følelser slik som hat så vel som kjærlighet. Samtidig konkluderer en Australsk studie (Kids Unaffected by Violent Games, 2007) at kun barn som allerede var predisponert for vold lot seg påvirke av voldelige spill. På tema om i hvilken grad videospill påvirker uønsket adferd så er det gjort en lang rekke studier og blitt publisert utallige rapporter på emnet. Igjen så forbauser det meg at den mengden informasjon som finnes tilgjengelig ikke benyttes i større grad i denne debatten eller som bakgrunn for uttalelser gjort i media. Etter å ha studert over 200 publiserte studier på dette tema konkluderer psykolog Jonathan Freedman med at “Det dominerende og overveldende flertallet  finner ingen sammenheng mellom vold i videospill og voldelige hendelser” The Harvard Medical School Center for Mental Health gjennomførte en studie som gikk over 2 år med 1.200 grunnskoleelever. De konkluderte med at de ikke fant noen utpreget negativ adferd eller effekt på forskningsgruppen som kunne forklares i bruk av videospill. Undersøkelser som The Journal of Adolescent Healt og Brithish Medical Journal støtter opp om dette og det gjør også publikasjonene fra Anderson and Ford (1986), Winkel et al. (1987), Scott (1995), Ballard and Lineberger (1999) og Block and Cain (2007). Ferguson (2010) konkluderer “Ser man all seriøs forskning som er gjort på området under ett så varierer konklusjonene fra om vold i spill har ingen effekt – til om de har nesten ingen effekt. Mange studier viser også til flere positive sider med videospill slik som økt kreativitet, forbedret hånd-øye koordinasjon, økt forståelse for problemløsning, forbedret analytiske evner og evne til å estimere og løse oppgaver raskt.

I forbindelse med en sak gjeldende regulering av videospill for barn så sent som i Juni 2011 konkluderte “The Supreme Court of the United States” etter å ha gjennomgått utallige rapporter, studier og utsagt fra ekspertvitner at “Det ikke finnes en direkte link mellom voldelige spill og påvirkning på barn i noe større grad enn andre typer medier slik som TV, musikk og bilder.”

Jeg har personlig ikke lest hele manifestet til terroristen og det tenker jeg heller ikke å gjøre. Jeg har derimot lest deler av dagboken han skrev samt i liket med sikkert resten av Norges befolkning, lest det jeg har komme over i media om saken. Terroristen omtaler riktig nok videospill ved enkelte anledninger i dagboken. De spillene som blir nevnt er Call of Duty, et skytespill og World of Warcraft, et rollespill. Han understreker også at det at han benyttet mye tid på å spille World of Warcraft kun var et alibi for hans asosiale adferd og med andre ord faktisk ikke tilfelle. Det nevnes ingen steder at han ble påvirket eller motivert på noen måte av å spille. I større grad enn spill nevnes det en rekke TV serier han laster ned og benytter mye tid på å se på, blant annet The Shield. Han følger også med på Grand Prix og belønner og motiverer seg selv med å spise treretters middager på restauranter. Det han oppgir som sin største motivator er politikk. Betyr dette at vi bør fjerne voldelige TV serier fra sendeplanen og butikkhyllene? I hvilken grad kan restaurantbesøk og Grand Prix motivere og belønne uønsket adferd? Når politikk kan drive en mann til noe så grusomt, bør vi i det hele tatt praktisere det? I tillegg til politikk var nok den største kilden til informasjon og inspirasjon for terroristen internett. Bør vi forby internett? Bør butikkene nå slutte å selge mobiltelefoner, trådløst nettverk og PCer som gir personer tilgang til internett og med det et hav av informasjon og inspirasjon som teoretisk sett kan føre til grusomheter? Hva med musikk? Det finnes musikk som selges over disk som oppfordrer til å drepe kristne, benytte dop  og bære våpen. Blir dette fjernet og regulert nå? US Secret Service og U.S. Department of Education publiserte i 2002 rapporten “Safe School Initiative Final Report” som konkluderer med at 12% av de som var involvert i skyteepisoder på skoler benyttet tid på videospill imens 24% leste voldelige bøker og 27% så voldelige filmer. Hvorfor rettes ikke fokuset mot bøker fremfor spill da? Blir voldelige bøker nå fjernet fra butikkhyllene i de samme kjedene som nå fjerner videospill? 

Jeg har fulgt en debatt som har rast på Facebook etter terrorhandlingene hvorpå enkelte mener vi bør unngå å benytte det Norske flagget i våre profilbilder da flagget også benyttes av høyreekstreme. For meg blir dette en helt banal diskusjon som bunner ut i mye av det samme som debatten rundt videospill. Det Norske flagget eies av det Norske folk. Det symboliserer vårt land, våre verdier og et samlet Norge. Skal vi latt et ytterst lite mindretall som misbruker dette symbolet få frarøve oss retten til å bære det med stolthet, i frykt for at det skal symbolisere noe negativt? På samme måte spør jeg om et ytterst lite mindretall skal få frarøve oss retten til den frihet vi har i det åpne og liberale Norske samfunnet i dag? Om det skulle skje vil jeg påstå at terroristene har vunnet frem med noe av det de ønsker å oppnå. Nettopp det å begrense vår frihet. 

I slike stunder bør vi gi vår tid og våre tanker til ofrene for denne tragedien og deres etterlatte. Vi bør fortsette å styrke det samholdet som har blomstret frem etter hendelsene, fremfor å gjenoppta en hodeløs heksejakt vi har vært igjennom mange ganger før.

PS: Jeg oppfordrer fortsatt foreldre til å ta ansvar ved å engasjere seg i deres barn bruk av PC og dataspill og følge retningslinjene som settes av PEGI.

All your Skype are belong to us

Da var katten ute av Skapet og det er offisielt at Microsoft nå har kjøpt Skype. Det hersker ganske stor enighet rundt at Skype er en dominant og preferert aktør når det gjelder kommunikasjon på nett og de har også begynt å etablere seg som en preferert tjeneste på mobiltelefoner.

Mye av de negative kommentarene som har kommet rundt oppkjøpet går på prisen som Microsoft betalte da mange mener det var overpris å betale 8,5 milliarder dollar for et selskap som for kort tid siden ble vurdert til rundt 2,5 milliarder dollar.

Nå skal jeg ikke skyve under en stol at dette er mye penger og det er mange måter å vurdere tall på. Mine tre vurderinger på hvorfor jeg mener dette var et strategisk riktig trekk av Microsoft er:

1. Med en allerede etablert base på Windows Phone som er forventet å skyte fart fremover er det strategisk riktig å ha en tjeneste som Skype under porteføljen. Microsoft har uttalt at de skal vinne på den mobile plattformen og med Nokia, Skype og den kommende Mango oppdateringen på vei er det mye som taler for det.

2. Når eBay kjøpte Skype i 2005 betalte de 45.60 Dollar per bruker. Så imens den totale kostnaden på Skype har gått opp siden 2005 så har faktisk prisen som betales per bruker gått drastisk ned til 14,70 dollar per bruker. Når Microsoft investerte 15 milliarder dollar i Facebook ble det sett på mye som samme måte som dette kjøpet.. Nå er alle enige i at investeringen i Facebook var en genistrek.(hvor man faktisk betalte mer enn 150 dollar per bruker i sin tid)

3. Med 26 milliarder i driftskapital sist år så blir 8.5 milliarder dollar ca 116 dager med cash flow for Microsoft. Om disse pengene skulle bli sittende i et regnskap eller investeres i et produkt som Skype... Mener jeg konklusjonen må være at med så dype lommer er det en svært strategisk plassering av penger.

www.businessinsider.com

Hva bringer fremtiden av teknologiske dingser?

Siden den starten på den industrielle revolusjonen har det eksistert mange fantasier om hvilke teknologiske nyvinninger vi vil kunne se i fremtiden. Optimismen har kanskje variert, mange trodde for eksempel at når de hadde bygget Titanic var mennesket nådd toppen av sin utvikling.. Heldigvis var ikke det tilfelle. Selv om roboter og flyvende biler både har vært noe av det som har vært sentrale temaer er de vel også noe av det som enda ikke har funnet veien hjem til folk flest og mange av de store teknologiske gjennombruddene slik som mobiltelefon, TV, datamaskiner, GPS og mikrobølgeovner har det vært vanskelig for folk å forestille seg. Folk flest har en tendens til å ta utgangspunkt i det de har i dag og tenke hvordan kan det forbedres. Henry Ford som oppfant bilen sa det så fint “If I asked people what they wanted, they would have said faster horses”

Et ord jeg mistenker vil bli like vanlig i fremtiden som LCD, GPS og Bluetooth er i dag er “Grafén”. Grafén er et nytt og fantastisk anvendelig materiale som allerede har vunnet nobelpris i fysikk. Dette nye materialet går under kategorien “smart materiale” eller “nanoteknologi”. Det vil si at materialet har egenskaper som gjør at det kan forandre seg på en kontrollert måte ut i fra forskjellige typer påvirkning.

Men er dette noe spennende tenker du kanskje? Ja, så absolutt! Dette åpner et utall dører for spennende teknologiske nyvinninger i fremtiden. Det første vi kanskje kommer til å få se er myke, bøybare berøringsskjermer. Se for deg mobiltelefoner så tynne som papir som kan bøyes eller PC skjermer som kan bues ut for å dekke hele synsfeltet. Med tiden vil vi også kunne se de virkelige store nyvinningene. Bilvinduer med grafén vil ikke trenge vindusviskere da vannet selv vil prelle av, selvrensende brilleglass, transistorer i datamaskiner som kjøler seg selv, vinduer belagt med grafén vil gjøre de mulige å dimme for solen, hindre innsyn eller til og med velge motiv eller kjøre TV signalet ut på vinduene. Hva slags utsikt vil du ha i dag? Tenk deg å kunne male en vegg i stuen med en blanding av plastikk, grafen og maling for å så kunne koble på en liten kontakt i bunnen og derfor bruke den som skjerm i hjemmekinoen, flytende batterier eller flash minne laget av nanotråder som gir nær ubegrenset lagringskapasitet. Dette materialet kan med andre ord åpne for et hav av muligheter i fremtiden.

Om du nå tenker at dette er en science fiction greie som aldri vil se dagens lys kan jeg berolige deg med at de fleste av disse løsningene allerede finnes på prototyp nivå. Når vil vi se mer av dette materialet i produkter som kan kjøpes av deg og meg er vanskelig å si, men i dag koster dette materialet mer enn gull. Når det er sagt går teknologien i en rivende fart og jeg husker selv en biltur for 9 år siden hvor vi røde i ansiktet satt med en diger kartbok for å naviger oss rundt i Europa. Jeg forklarte entusiastisk da at det var noe jeg hadde lest om som het “GPS” Dette var en liten dataskjerm som ved hjelp av satellitter ute i verdensrommet kunne vise deg hvor bilen befant seg på et lite kart på skjermen, nesten som et TV spill. Dette var noe som lå langt inn i fremtiden, men garantert kom til å komme.. Et år senere kom de første konsumentmodellene på markedet og to år etter begynte det å bli standard i biler. I dag får du nesten ikke kjøpt en dings (kamera, telefon, ipad eller MP3 spiller) uten GPS.. Fremtiden når vi snakker teknologi er altså stort sett alltid nærmere enn vi tror... Selv om vi fortsatt ikke kjører flyvende biler til jobben.

Sjørøverskuter, julekurver og andre urealiserte drømmer

Det er rart å tenke tilbake på den følelsen man hadde i kroppen når man som barn ønsket seg noe så inderlig mye. Spenningen opp mot julaftener, bursdager, konfirmasjoner og andre anledninger som bydde på gavedryss og en mulighet til å innfri de store drømmene.

For meg så var det sjørøverskuta i Playmo. Hvert år, på toppen av ønskelista til nissen så sto den der som en urealisert drøm, men hvert år klarte den aldri å finne veien til juletreet. Nå skal det føyes til at jeg faktisk et år fikk romskipet i Playmo, men det kan henge sammen med at denne var noe lavere priset enn skuta. Enkelte år var derimot noen få heldige individer i klassen som vant jack-pot og stolte kunne returnere tilbake etter juleferien som nyrekrutterte pirater. Jeg fikk aldri sjørøverskuta og med årene tok digitale dippedutter over imens skuta stadig rykket ned på lista, til en dag hvor den forsvant – kun for å bli stående igjen som en urealisert barnedrøm.

Et annet eksempel fra noe mer ungdommelig alder, nærmere bestemt 1994, befestet deg seg en ny uoppnåelig drøm. 1994 er nok årstallet som en hver Nordmann med et gen av patriotisme (som vel er alle?) vil huske som året hvor vi sjarmerte verden igjennom vinterlekene i Lillehammer. Jeg er og har aldri vært spesielt opptatt av idrett. Mitt mantra har vært at hvorfor skal jeg se på noen som leker om jeg ikke kan få leke selv. Samtidig førte dette majestetiske arrangementet med seg så mye mere! Jeg kan godt huske det yrende folkelivet i gatene på Lillehammer, stoltheten i øynene til oss Nordmenn, både når vi høstet den ene medaljen etter den andre, men også over å kunne levere “det flotteste vinter OL igjennom tidene”.

En annen farsott som befestet seg under Lillehammer OL var pins-hysteri. Folk gikk mann av huset for å få tak i små nåler med logoer på som ble gitt ut av sponsorer og til ymse anledninger. Uten at jeg i ettertiden har klart å finne tilbake til mitt “samler gen” var dette noe jeg brukte mye tid og penger på i 1994. Jeg husker den dirrende følelsen i kroppen når jeg så en pins jeg ikke hadde i samlingen min og som jeg så inderlig gjerne skulle hatt. Jakten for å fylle hullene i samlingen og gleden når man endelig klarte å tette et hull... til en fornuftig pris..

Jeg har ikke tall på hvor mange pins det ble gitt ut i sammenheng med Lillehammer OL, men sikkert over 1.000 forskjellige varianter. Ray Ban pinsen husker jeg var en av de fineste jeg hadde. Både fordi den var i lekker gullfarge, men også fordi den var litt sjelden og dessuten var Ray Ban ganske kult i 1994 (er det ikke fortsatt?).

En pins derimot, var pinsen over alle pinser. Dette var den hellige gral blant pins samlere og var det noen som tilfeldigvis skulle være så beærete å ha den i sin samling på et pinstreff (ja, jeg vet.. pinstreff!) så flokket man seg gjerne rundt for å se.. spørre og kanskje få ta på den.. Historien bak det er som følger. Fra 8 til 12. Desember 1991 møttes styret i IOC (de som arrangerer OL) på Lillehammer hotell for å planlegge vinter OL og sikkert drikke litt akevitt og spise ribbe. I den anledning ble det laget en liten pins formet som en julekurv som ble lagt på rommene til deltagerne som en liten gave. De ansatte på hotellet fikk også hver sin lille julekurv pins. Uvitende om hvilken gullskatt dette skulle bli ble de fleste pinsene liggende igjen på hotellrommene når deltagerne dro hjem. Flere av de ble kastet. Resultatet ble at moderpinsen over alle pins som var med i fra selve fødselen av vinter OL på Lillehammer kun eksisterte i et ytterst beskjedent opplag. Allerede i 1992 ble denne pinsen omsatt for 3000-5000 kroner og under Lillehammer OL toppet det seg da den ble solgt for opp til 20.000 kroner.

Det er nå 17 år siden Lillehammer OL og nesten like mange år siden pins hysteriet la seg til ro. De fleste pins samlinger støver nok nå ned blant playmoskuter, vinterklær og gamle kosebamser på mørke loft. Derimot har jeg i voksen alder blitt over gjennomsnittet opptatt av å realisere gamle barnedrømmer og samle på gjenstander som har gode historier bak seg. Det er derfor jeg “stolt” kan si at denne uken kom jeg i kontakt med en person som i 1992 fikk kjøpe en “julekurv” fra en ansatt på Lillehammer hotell. Etter litt forhandling er jeg noen kroner fattigere, men nok en realisert barnedrøm rikere. Noe jeg for øvrig også ble for et år siden da en sjørøverskute i Playmo også flyttet inn på gutterommet. Samlemani? Neppe. Barneglede, materialisme, anledning og en smule galskap.. kanskje litt… Kommer jeg til å satse på å selge julekurven med avanse ved neste OL i Norge? Neppe... It’s mine... My precious.....

Dagens tips til hvordan spare penger på nett

Internetthandel har kommet for å bli og det har nærmest etalbert seg en sub-kultur for hvordan man markedsfører seg og jobber for å trekke kunder til sin online-butikk. Noe jeg personlig har erfart er et fenomen som er langt større i andre land enn i Norge er bruken av kuponger. I USA har man i mange år hatt tradisjon for å benytte kuponger hvor man ved å klippe ut/ta med/taste inn en bestemt kode får et tilbud. Fordelen med dette fra et leverandørperspektiv er det man kaller “redemption rate” det betyr at man annonserer produktet for rabattert pris (ved bruk av tilbudet), men det vil aldri skje at 100% av de som kjøper produktet benytter kupongen. Faktisk redemption rate varierer selvfølgelig på hvor god kampanjen er og hva slags kultur det er for å benytte kuponger. I USA er det som nevnt en ganske veletablert kultur for å benytte kuponger, men man skal ikke lengere enn land som Sverige og Finland før dette er langt mer utbredt enn hva det er i Norge.

Så til poenget mitt. Kupongbruken har selvfølgelig også tatt av på nett. Fordelen på nett er muligheten til å oppdrive disse kupongene og enkelheten av å benytte de. Tanken bak kupongene er jo at de skal være kjøpsutløsende og at kupongen skal få deg til å oppsøke tilbudet/butikken, men på nett har du faktisk muligheten til å begynne i andre enden og først oppsøke kupongen etter du har bestemt deg for tilbudet. Selvfølgelig ikke hva nettstedet ønsker, men veldig fordelaktig for deg som forbruker.

Det du bør legge til som vane er  hver gang du handler på nett skal du se etter et felt som heter “kupong, cupon, gavekort, kode, rabatt, kampanje” etc. Dette kommer ofte opp når du skal fullføre betalingen eller når du ser på handlekurven din. Hvis du ser dette feltet er sansynligheten stor for at det også finnes en rabattkupong et sted på nett som bare venter på at du skal finne den. Det gjør du enklest ved å bruke din favoritt søkemotor (I min posisjon må jeg anbefale Bing ) Avhengi av om nettstedet er internasjonalt eller Norsk taster du inn “kupong eller cupon navnpånettsted” Ofte er det de øverste treffene som er mest relevante og det er stort sett steder som spesialiserer seg på å samle rabattkuponger. Et eksempel på det er www.kupongkode.com

Du vil nok oppleve at noen av disse kupongene du finner ikke virker eller er utgått på dato, men ofte finner man en som virker etter et par forsøk. Normal besparelse er rundt 10%, men ofte er det kampanjer opp til halv pris. Jeg har selv benyttet dette med f.eks hotels.com og spart flere tusen kroner på hotellopphold.

Happy cupon hunting

Høyttalerkabler, hudkremer og religion–Harr’u trua?

Som jeg tidligere har blogget om er jeg i en prosess hvor jeg går til innkjøp av ny hifi/hjemmekino hjemme i stua. Nå har de fleste høytalere og komponenter blitt kjøpt inn og kabler står for tur. I den anledning var jeg på messedagene til Oslo Hi-fi center for et par helger siden. Da jeg spurte om de i anledning messedagene også hadde messepriser på kabler fikk jeg beskjed om at de hadde halv pris på “Nordost Baldur” kabelen. Den kostet før “åtte” og nå “fire”. Dette ressonerte godt i mine ører og jeg slo til. Når jeg dro kortet sto det “totalbeløp 4.000”.. Det var altså ikke en kabel som var nedsatt fra åtte hundre til fire hundre kroner slik jeg hadde tenkt.. På en kabel til 8.000 må jeg selvfølgelig spørre om den er i rent gull eller sølv.. Det var den ikke.. Jeg spør da om de tekniske spesifikasjonene på kabelen og slike ting som tverrsnitt etc. Det viste ikke selgeren og han mente det ikke hadde noen betydning hva tverrsnittet var, men han kunne fortelle meg at denne kabelen henter ut det beste i høytaleren. “Den leverer en varm fylde i musikken hvor instrumentene blir krispe og tydlige med en underliggende tyngde i bassen...”

Nå er jeg som sagt ingen ekspert på området, men jeg har grunnleggende kunnskap om teknologi og elektronikk og mener da at tverrsnittet av en kabel absolutt bør være relevant da dette sier noe om mengden “signaler” kabelen kan overføre. Når selgeren i stedet serverer meg en liste med positive adjektiver uten noe som helst datagrunnlag eller rot i vitenskap eller fysikk går mine tanker umiddelbart til kosmetikkbransjen og hvordan de smører det utover på samme måte.. Følgende er hentet fra første produktet jeg klikket på hos loreal.com “the only skincare product to reach the intimate depths of the skin cells and inject them with life. In a single step, the skin is freed of fatigue, smoothed, evened out, firmed… and intensely regenerated. SECRET DE VIE, a complete skincare product that contains the most legitimate of dreams: renewing your skin.” .. En krem som inneholder mine mest legitime drømmer med andre ord…Går jeg på soundgarden.no på en tilfeldig (men dyr) kabel får jeg følgende beskrivelse. “Du kan lett høre dette med vindunderlige transiente detaljer, et svært godt lydbilde og rett og slett en skikkelig musikalsk lyd. Et system som har Heimdall vil gi en svært god ytelse og du vil høre ting du aldri har hørt før på ditt anlegg!” Det ble ingen kabler den dagen, men jeg bestemte meg for å gå dypere i materien.

Avforum.no er en fin kilde til å få innblikk i hva alt fra eksperter til amatører mener og jeg forstår raskt at her er det mildt sagt delte meninger. De lengeste “trådene” strekker seg over utallige sider og etter å ha lest meg grundig opp på emnet både på sider for “troende & skeptikere” samt en solid bunke delte meninger i debattforumer mener jeg å kunne begynne å forme mine egne.. Kort oppsummert mener jeg at om du har gode høytalere bør du sørge for å få en kabel som er tykk nok, har gode kontakter og grei isolasjon.. dette får du lett under 1.000 kroner. Alt over dette vil jeg plassere i kategorien “snakeoil”.

Jeg har enda tilgode å se en vitenskaplig test som kan måle bedre lyd mellom en normalt god kabel til 500 kroner og en kabel til 50.000 kroner. Noen mener konsekvent at dette ikke kan måles, men må høres. Det er derfor også forbausende at de lyttetester jeg finner heller ikke klarer å skille mellom disse kablene. I en av testene har de hentet et publikum med blanding av proffe lydfolk og normale forbrukere. De har så uten at de fikk vite hvilken kabel som ble spilt på byttet mellom kablene. I samtilge av tilfellene var det ingen overvekt i de som mente den dyreste kablen spilte best.. Dette var selvfølgelig helt til de i forkant informerte om at “nå spiller vi på den dyre kablen” Da kunne de fleste høre forskjell. Hadde det derimot vært en slik test skal jeg love deg at kabelprodusentene hadde brukt det for alt det var verdt. James Randi som har dedikert sitt liv til å avsløre bløffemakere, primært innenfor overtro og parapsykologi har gått så langt som å love å gi 1 million dollar til den som kan høre forskjell på en kabel til 250 kroner og 38.000 kroner under kontrollerte forhold. Det gjorde han i 2007 og pengene har han enda på bok.

Hvorfor kan det da være at det finnes så mange troende? I elektriske komponenter og høytalere finnes det generelt lav fortjeneste. Fortjenesten på en kabel er stort sett ekstremt høy sett i forhold og ved å selge med en kabel til 5.000 kroner på et par høytalere til 15.000 har butikken kjapt firedoblet fortjenesten sin. Kjøperen av en kabel til 5.000 kroner vil selvfølgelig både for seg selv og andre forsvare sin dyrkjøpte invistering og argumenterer sterkt på hvor godt han/hun hører forskjell.

Nå skal jeg understreke at der er forskjell på kabler. Aluminium, kobber, sølv og gull har ulike lederegenskaper og forskjellige egenskaper har også kappen/isolasjonen på kablen samt kontaktene. Poenget mitt er at de fleste "normalt gode” kabler lages i dag med såkalt oksygenfritt kobber (OFC) og har du en kabel med stort nok tverrsnitt i OFC med gode kontakter har du det du trenger.. Alt annet vil jeg påstå er overtro. Dette gjelder da for kabler som overfører signaler i bølger (analoge bølger), men du har faktisk de mest ekstreme kabel fanatikere som mener de kan se forskjell på digitale kabler. Et digitalt signal er enten på eller av, eller nulller og enere som noen sier. Så lenge det er god nok “plass” (båndbredde) i en digital kabel så er bilde så bra det kan bli. Med andre ord, om bildet ikke hakker eller er uklart er kabelen bra nok. Det finnes i dag HDMI 1.4 kabler som har båndbredde nok til det som er å få på markedet i dag til rundt 100 kroner.. I siste nummer av Hjemmekino var det til og med utrolig nok en test av en strømkabel på 2 meter til rundt 6.000 kroner. Journalisten beskriver hvordan han lett kunne høre forskjellen på kabelen og ironisk nok selv understreker han at “noen påstår at det ikke har noe å si da strømmen uansett reiser flere hundre mil før den kommer inn til stikkontakten for å så reise de siste to meterene imellom den dyrkjøpte kabelen”.. Dette for meg oppsummerer hele debatten.. Harru trua, så harru trua… Resten kan spare pengene sine og kjøpe hudkrem i stedet

Lite gjennomtenkt fra SAS?

SAS er fra 1. Oktober ute med nye bagasjeregler hvor de utad primært fokuserer på at man nå kan ha med seg noe mer vekt enn tidligere. Det som ikke flagges like høyt er størrelsesbegrensningene de samtidig innfører på reisevesker. Nå er det ikke noe nytt at det finnes begrensninger på hva hva man kan ha med seg ombord i kabinen, men her snakker vi altså om bagasje du sjekker inn. Kort oppsummert setter SAS nå en øvre grense på totalt 158cm pr. koffert. Dette måler du ved å plusse sammen høyde, bredde og dybde. I utgangspunktet høres dette kanskje akseptabelt ut, men før du du nikker og sier at dette ikke vil by på problemer anbefaler jeg deg å ta med deg målebåndet og sjekke favorittkofferten din. En koffert i normal reisestørrelse samt det primære utvalget man finner i en hvilken som helst butikk som selger reisevesker vil nemmelig ligge på godt over 158cm med mindre man snakker såkalte “on-flight” som er ment å ha ombord i flyet. Dette er dårlig nytt for oss som har investert dyre dommer i bagasje og ekstremt gode nyheter for veskebutikker og leverandører av bagasje over hele Skandinavia.

En god kollega av meg reiste sist fredag til New York med familien. Når man reiser 4 personer og i tillegg gjerne vil shoppe litt betydde dette at de må ha to kofferter pr. voksen pluss en koffert hver til hvert barn for å komme seg innenfor disse reglene. De hadde ingen kofferter fra før som oppfylte disse kravene og i nærmeste reiseveskebutikk fantes det heller ingen som lå på rundt 158cm. Da ble de langt mindre og derfor totalt uegnet for en ferie over lengre perioder i andre kontinenter. Det endte med at de måtte ha med seg totalt 6 kofferter. De fleste kjøpt for anledningen. Ikke spesielt praktisk på flyplassen, i taxi, tog etc.

Jeg resier mye selv og er mer eller mindre lojal kunde av SAS da jeg stort sett er fornøyd med punktlighet, rutetilbud og service. Jeg har også opparbeidet meg et fordelsprogram jeg nyter godt av. Jeg reiser derimot også på en del lengre ruter som strekker seg over lengre tid og for meg er det både uaktuelt å bytte ut hele min dyrt innkjøpte portefølge av reisevesker eller begynne å dele opp det jeg pakker med samt handler med meg i mindre pakker for å løpe rundt på flyplasser som et eller annet esel. Dette virker rett og slett så lite gjennomtenkt at jeg måtte ringe SAS kundeservice hvor “Stian” forteller meg at det som står på hjemmesiden stemmer. De har ikke fått opplæring i de nye reglene, men blir bedt om å henvise til hjemmesiden hvor jeg selv leste dette for første gang. Jeg får også tildelt en epostadresse jeg kan henvende meg til for å gi ros & ris.

Siste stopp ble innom den lokale reiseveskebutikken i bygda hvor Gerd forteller meg at hun ikke var oppmerksom på dette. Hun skal selv ut å reise med SAS neste uke og nekter å tro at dette er sant før jeg viser henne informasjonen og de nye reglene på SAS sin hjemmeside. Utstyrt med målebånd tester vi ut de mest solgte koffertene i butikken hvorpå samtlige med noen få unntak alle er større enn 158 cm.

Om ikke SAS rydder opp her spøker det nok for min gullkortstatus hos SAS i tiden fremover.

Farojournalen følger opp innspillet rundt innkjøpsordningen for dataspill

I forbindelse med artikkelen under hvor jeg kommenterer generelt rundt statsbudsjettet og hvordan endringene kan/vil påvirke spillindustrien uttalte jeg meg på vegne av Norsk Spill og Multimedia forening ang. Innkjøpsordningen

http://www.farojournalen.no/pages/nor/4381-innkjoepsordning_for_dataspill

Vil årets statsbudsjett påvirke spillindustrien?

Årets statbudsjett lufter noen interessante endringer som vil berøre både spillindustrien samt deg og meg som forbruker. Først og fremst vil det det fra 1. Juli neste år innføres moms på digitale tjenester som kjøpes via utlandet. Det vil med andre ord si at tjenester som Spotify, World of Warcraft og tjenester som Mozy og Dropbox i utgangspunktet blir 25% dyrere. Det samme vil spill du kjøper via tjenester som Valve og laster ned elektronisk.

Nå er dette egentlig ingen overraskelse da momsfrihet på dette stort sett kan sees som et smutthull vi forbrukere har kunne nyte godt av frem til nå. Med mindre du har bodd under en stein de siste årene har du sikkert fått med deg at alt som kan digitaliseres, vil digitaliseres på tid. Film, musikk, spill, programvare og bøker er der hvor vi ser og vil fortsette å se denne endringen i størst grad. Det å tro at staten vil lene seg tilbake å akseptere at vi slipper unna å betale moms på disse tjenestene i like stor grad som vi gjør for fysiske tjenester er nok ønsketenkning og selv om jeg som forbruker gjerne vil betale 25% mindre for slike tjenster er det vanskelig å være uenig i denne endringen da det vil være å sette spørsmåltegn ved hele momsordningen. Det skal også legges til at vi i Norge har hatt moms på digitale tjenster lenge. Denne endringen vil altså ikke øke prisene på Norske digitale tjenester, men kun utenlandske. Wimp blir altså samme pris som før. Spotify vil potensielt øke med 25%. Grunnen til at jeg understreker at utenlandske tjenester kun potensielt vil bli dyrere er at dette vil i bunn og grunn bli opp til hver enkelt leverandør som på lik linje med alle som selger produkter og tjenester prissetter sitt produkt ut i fra en balanse mellom egenkost og hva forbrukere er villige til å betale. Hvis vi fortsetter å bruke Wimp og Spotify som eksempler er “en hundrings” noe folk flest synes er en akseptabel sum. Meg bekjent er dette samme kostnad i alle land selv om f.eks den Danske kronen er sterkere og den Svenske nesten 20% svakere enn den Norske. I statene koster tilsvarende tjenester 10 dollar. Nå er det allerede slik at mange land i EU allerede har moms på digitale tjenster som kjøpes fra utlandet og prisstrukturen er fortsatt den samme og tilsvarende lik i disse landene. Med andre ord er den primære forskjellen at man melker ut mer fortjeneste i enkelte land, slik som for eksempel Norge kontra de som har en mva. En annen ting er også hva lokale konkurrenter gjør. Før Spotify velger å sette opp månedsprisen til 125 kroner vil de garantert ta i betrakning en tilsvarende god løsning (kanskje også bedre?) som heter Wimp som koster 100 kroner – inklusiv moms. Enkelte tjenester har også allerede inkludert dette i sin Norske pris. Eksempler på dette er spill som kjøpes via Steam. Oppsummert er det fortsatt ikke sikkert hvordan denne økningen vil treffe oss som forbrukere, men for Norsk bransje og butikker er det utvilsomt bra at vi får gjevnet ut konkurransevilkårene. Uansett kan et tips være om du bruker tjenester som gir deg mulighet for å kjøpe og forskuddsbetale abonnement for lengre perioder (slik som f.eks Mozy) bør du kjøpe så langt frem som mulig og forskuddsbetale før endringen trer i kraft 1. Juli.

En annen ting med denne endringen som kanskje ikke virker like gjennomtenkt er tanken om at digitale tjenester skal momsbehandles på lik linje som fysiske tjenester. Det er derimot et par punkter som er en smule selvmotsigende. For det første har vi momsfritak på fysiske produkter som bestilles og sendes fra utlandet for opp til 200 kroner. Meg bekjent vil ikke dette være tilfellet på digitale tjenester. Det samme gjelder bøker som lever i sin egne momsfrie verden. Meg bekjent vil dette ikke gjelde ebøker og da må jeg spørre meg hva som gjør en fysisk bok mer “kulturell” enn den samme boken i digital form som vi må betale MVA for og selvfølgelig den evige debatten om hvorfor bøker er fritatt når musikk, film og spill ikke er det?... men det er en helt annen diskusjon

Den andre endringen som blir gjort i statsbusjettet er en styrket innkjøpsordning til Norske bibelioteker for innkjøp av spill. Både som forbruker og en som jobber i bransjen synes jeg dette utelukkende er positivt. Et stort steg i riktig retning for å annerkjenne spill som kultur samt tilgjengeliggjøre det for “folk flest” Dette kan også medføre at spill som tidligere ikke ble tatt inn til Norge grunnet en alt for liten interesse fra forhandlere nå kan oppnå minsteantallet som trengs for å importere, men også lokalisere (oversette) spillet. I utgangspunktet ser jeg ingen ting negativt ved dette. For 2 generasjons konsoller ville dette være et større problem grunnet piratkopiering hvor de som piratkopierte spill ville kunne låne spillene på bibelioteket og legge de inn på harddisken eller kopiere de. Med dagens hastigheter på internettlinjer til folk flest samt utbredelsen av torrent sider vil jeg tørre å påstå at de som opererer på denne siden av loven ikke gidder å ta seg bryderiet for å gå på bibelioteket for å låne spillet når de heller bare laster det ned via nermeste torrent side.

Restefest?

Uten en grundig statistisk analyse for å forsvare mitt uttalelse vil jeg påstå at på fredagskvelden samles hundretusner av Norske hjem foran Tven for å se gullrekka og i veldig mange av de hjemmene står det taco på bordet. Det geniale med taco er konseptet med det jeg pleier å kalle “snafsemat”. Det vil si et slags konsept hvor man dekker på ingrediensene på bordet og delevis “lager” maten sammen imens man spiser. Tilsvarende konsepter finner man i ost & kjeks, fondy,tapas og raclette. Det andre som er genialt er muligheten til å variere innholdet. Selv forsøker jeg å bytte ut og eksprimentere litt hver gang. Noen av de tingene har blitt introdusert i løpet av årene har blitt “stayers” og er med som fast tilbehør nå. Eksempler på det er avocado (avotaco?), sopp, chunky salsa fremfor vanlig salsa, fullkorns lomper fremfor de hvite samt mager kesam fremfor rømme. Ikke på grunn av at det nødvendig smaker bedre, men spiser man taco “hver” helg er det greit å redusere litt på kaloriene også.

Men, så til poenget mitt. Veldig ofte etter fredagens tacofest endte det opp med å bli kastet veldig mye mat. Det blir ofte en del rester av ymse slag og her er mitt tips til hvordan du kan gjøre dette til et smaklig måltid.

Etter tacogildet pakker du ned ingrediensene og putter det i kjøleskapet. På lørdag eller søndag (det holder seg fint til søndag i kjøleskapet) skal du nemmelig lage restetaco.

Du trenger: Ingrediensene fra fredagens tacogilde. Helst bør det være igjen noen tacolomper, litt kjøttdeig, salsa, ost eventuelt rømme og salat og mais.

Sett ovnen på 200 grader imens du legger lompene på en stekeplate med bakepapir og smører på salsasausen. Legg på kjøttdeigen, soppen, nachochipsene og osten (eller det du bruker i din taco) i de mengdene du føler for. Sett lompene i ovnen og latt de stå der til osten har smeltet og lompene har blitt sprø (ca 5-10 minutter) Når du tar det ut av ovnen kan du ta på litt rømme, salat og mais på toppen.

Lompene blir gode og sprø og det hele smaker faktisk utrolig godt! Dessuten slipper du å kaste bort noe som du snart vil skjønne kan bli et ganske ok måltid! Enjoy!

Explore, dream, discover

Jeg ser på meg selv som heldig som får lov til å opptage verden på den måten jeg gjør. En gang jeg var i Kairo kom jeg i prat med en drosjesjåfør. Vi kom inn på hva forskjellige ting kostet i Norge sammenlignet med Kario. Han fortalte meg at han ofte drømte om å få oppleve andre steder av verden, også Norge. Samtidig ville jeg ikke punktere drømmen hans med å fortelle at en tank med bensin i Norge koster det samme som han tjente på en måned som taxisjåfør...

Min interesse for å reise kombinert med en jobb som også bringer meg mye rundt i verden gjør min liste over steder jeg sett ogvært til ganske lang. Det gjør derimot også listen over steder jeg har lyst til å se enda lengre. Når det er sagt er også mye av det å reise også selve gleden ved å komme hjem igjen og reflektere over hva man har opplevd.

Noen av dere kjenner kanskje konseptet "Where the hell is Matt?" Matt var (og er) på samme måte som meg en person som elsker å reise. En gang han og en kompis var på reisefot filmet kompisen han imens han gjorde det han kalte "the stupid dance i often do".. Dette ble en tradisjon og når de var på nye steder i verden ble det laget en filmsnutt hvor Matt danser "den dumme dansen".. Youtube gjorde så sitt for å sette fart på sakene og for å gjøre en lang historie kort ble han sponset av et større selskap som produserer tyggegummi. De betalte reisene hans og han har nå reist og danset seg igjennom et utallig antall steder rundt om i verden. Det finnes også mange andre videoer enn den jeg legger inn her (søk bare på Where the hell is Matt på youtube)... Alle gir meg lyst til å pakke baggen å hive meg på neste fly..



PS: Overskriften er hentet fra et av mine favorittordtak fra Mark Twain: "Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did. So throw off the bowlines.Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails.Explore. Dream. Discover."

Hva skal til for å bli artist?

Umiddelbart er det fristende å si at du må kunne synge. Det har nok også vært virkligheten igjennom århundrer. Derimot har vår tids teknologi introdusert noen spennende variasjoner i nettopp dette. For all del. Det finnes fortsatt et solid utvalg artister som har et fantastisk talent, men jeg vil også påstå at det finnes et utvalg artister som har utseende, personlighet og kan danse (Noen vil nok hevde at de ikke har det heller)imens dette med syngingen er sekundert.. Eller det vil si - det tar teknologien seg av.

Videoen under er ikke bare fantastisk morsom, men også et lysende eksempel på hva nåtidens teknologi kan få til. Se den øverste videoen først. Dette er hentet rett ut av en nyhetsrepportasje. Etter du har sett den kan du se hva to kloke hoder klarer å gjøre med nøyaktig den samme reportasjen.. Det værste av alt er at det fenger og jeg er flau over så si at jeg har tatt meg selv i å nynne på sangen ved et par anledninger... Skremmende... men gøy! ;)

Se denne først...


Så denne...

Hører du på musikk? Eller lytter du på musikk?

Musikk er rundt oss hvor enn vi går. Når jeg står opp på morgenen setter jeg på radioen på badet, i bilen hører jeg på radio, går jeg på kjøpesenter er det musikk i høytalerene og det er det også i heisen. På vorspiel har vi på musikk og når vi går ut på byen er det også musikk der. På trening har jeg på musikk og leser jeg en bok er det gjerne musikk i bakgrunnen.. Poenget mitt er at for de fleste av oss er dagene fylt med musikk, men hvor ofte lytter vi på musikk? Jeg tenker da på samme måte som vi ser en film. Man setter seg ned og fokuserer på filmen. Skal man hente noe på kjøkkenet setter man den på pause og gjennom konsentrasjonen man gir filmen kan man oppleve sterke følelser. Man kan bli sint, frustrert, redd, glad og trist. Med musikk må jeg innrømme at i stort sett hele mitt voksne liv har det vært noe som har vært i bakgrunnen når jeg gjør noe annet. Det er svært sjelden selve musikken har vært i fokus og spilt hovedrollen i øyeblikket. Trenger det å være slik?

I forbindelse med et større oppussingsprosjekt i stuen hjemme skal også helt nytt hifi/hjemmekino kjøpes inn. Det er godt og vel 14 år siden jeg sist gikk til innkjøp av dette og jeg har derfor vært innom de obligatoriske stedene slik som Hifi klubben, Soundgarden og Oslo Hi-fi center for å sørge for at når en invistering av den størrelsen skal gjøres så gjøres det skikkelig grunnarbeide. Etter å ha tilbragt en del timer i disse butikkene har jeg også tilbragt samme antall timer med å sitte i en sofa i et lydrom å lytte til forskjellige kvalitetshøytalere med forskjellig musikk. Nettopp! Lyttet til musikk! Dette har gitt min interesse for lyd og musikk et kraftig løft. Jeg har nå tatt meg selv i å flere ganger lete rundt på Spotify og Wimp etter nye sjangere og låter for å bare lene meg tilbake og lytte, nyte. Høre på teksten og hva artistene prøver å fortelle meg, legge merke til samspillet i instrumentene, pausene og variasjon i rytme.

Det hjelper selvfølgelig å ha god lyd. Har du ikke det og kanskje heller ikke budsjett til det kan man få fantastiske hodetelefoner for drøyt 2.000 kroner som drives greit av en MP3 spiller (husk å ha god nok kvalitet på låtene dine om du bruker MP3) En gang du er alene. Demp lyset, len deg tilbake i godstolen finn frem både musikk du hører mye på og liker fra før og kanskje du får noen tips til noe nytt.. Fyll vin i glasset, lukk øynene og lytt.

Musikksmak er relativt, men til øyeblikket over kan jeg anbefale Al Green – How can you mend a broken heart….. Vakkert…

Min navnebror er død

Tony Curtis - Hvil i fred

Min mor har fortalt meg at planen var å kalle meg Tommy, men grunnet filmen med samme navn fra 1975 som handlet om en "deaf, dumb and blind boy" ble navnet endret i siste liten. Tony Curtis var og hadde vært en stor skuespiller og utseende skremte heller ikke min mor. Navnet ble derfor Tony. På denne tiden var dette et ganske uvanlig navn og presten kverrulerte på at "Tony ikke var et skikkelig navn". Det måtte noe mere til. Det er også derfor jeg den dag i dag heter Tony Andre.

Etternavnet mitt har faktisk også en litt pussig historie bak seg. Min bestefar fortalte at min tipp-tipp oldefar og en kompis kom fra Sverige til Norge for å slippe unna militertjeneste. Den ene het Ren til etternavn og den andre het Strøm. Det var derfor helt naturlig mente de å slå seg sammen til Renstrøm.

Kanskje enda mer pussig var det med min bestefar som i hele sitt liv het Ronald Renstrøm. Det var helt til han skulle bestille seg nytt pass og fikk beskjed at han ikke het Ronald Renstrøm, men Hugo Wilfred Ask.. Som jo ikke en gang ligner spesielt mye.. Igjen blir det litt på folkemunne hva som er grunnen bak, men historien vil ha det til at min oldemor og oldefar hadde avtalt at han skulle hete Ronald Renstrøm. På veien til kirken for å skrive han inn som det hadde min oldefar møtt en kompis og de tok seg noen pils. I takt med at kreativiteten steg fant de også ut at Hugo Wilfred var et mye bedre navn.. Dessuten var det mer korrekt å bruke etternavnet Ask som også fantes i familien. Vel tilbake hos oldemor ble det nok ikke kommentert noe vidre rundt at de hadde bestemt seg for å endre navnevalget og det ble derfor opptaget på slump over 40 år senere.

Statistisk sentralbyrå har en tjeneste hvor man kan søke på hvor mange som har et bestemt navn i Norge. I følge den er jeg ganske unik i navnekombinasjon, selv om det finnes både mange Tony, Tony Andre og Renstrøm. Sjekk ut navnet ditt og se hvor mange navnebrødere du har.

Kan man BAKE knekkebrød?

Det kan man faktisk! Nå skal jeg understreke at jeg ikke tror at knekkebrød vokser på trær eller på magisk vis oppstår som et biprodukt av noe annet.. Men det har aldri før slått meg at man kan bake det.. Hjemme.. Og at det i tillegg faktisk er ganske enkelt, sunt OG smaker godt!! (Jeg prøver å dempe min entusiasme her.. for dette er kult!.....)

Kanskje du vil prøve selv? Her kommer i allefall oppskriften.

2 dl sammalt rug (fin eller grov)
2 dl lettkokte havregryn
2 dl solsikkekjerner
2 dl sesamfrø
2 dl havrekli
1 dl kruskakli
1 dl linfrø
2 ts salt
7,5 dl vann
Alt blandes i en bolle for å svelle i ca 20 minutter

Sett ovnen på 150 grader med varmluft. Blandingen fordeles på tre brett med bakepapir. Hver blanding smøres ut med en slikkepott. Sesamfrø kan strøs på toppen. Blandingen bør dekke ca tre brett og alle kan stå i ovnen samtidig.

Etter 10 minutter kan du ta ut brettene og bruke en pizzarulle til å skjære passe store knekkebrød. Etter det skal de stekes i 1 time og 15 minutter. Når de er ferdige setter du opp døra på ovnen mens den enda står på og latt den stå slik i noen minutter for å fjerne fuktighet.

Avkjøl på rist og legg i lufttett boks. Kan nytes med alt hva behager, men kombinasjonen av godt smør og brunost mener jeg er uslåelig. Et ekstra tips kan være å prøve en teskje eplegele på toppen av brunosten for litt frisk smak.. Himmelsk..

Games don’t kill people – People kill people.

Like sikkert som at det hvert år lanseres kontroversielle spill dukker debatten rundt hvor farlig dataspill er for barn opp i media. Igjennom NSM (Norsk Spill og Multimediaforening) jobber jeg selv tett med PEGI for og primært gi foreldre den informasjon og verktøy de trenger for å kunne ta aktivt del i det barna bruker mye av tiden sin på. I liket med at alle mennesker er forskjellig tror jeg også det ikke er et rett eller galt svar på hvilke regler som skal settes. Her må det være opp til foreldre å sette grenser, men som bransje er det vår jobb å sørge for å gi et korrekt og nyansert bilde slik at dette ikke kun gjøres på bakgrunn av hva som leses av skrekkhistorier i media eller hva kompiser av junior kan fortelle.

Med dette i tankene vil NSM sammen med Medietilsynet nå før jul gi ut en brosjyre som vil være å finne i de fleste spillbutikker landet over. Tanken bak den er å sette foreldre tilbake i førersete og kunne ta kontrollen over hva som skjer på tv-skjermen igjen. I alle store spillkonsoller som finnes på markedet nå og på Windows Vista og 7 finnes det veldig gode verktøy hvor man kan kontrollere alt fra hvilken aldersgrense det skal være på spillene som kan spilles, om man kan få spille på nett til nøyaktig hvor mange timer junior skal få spille på hvilke dager. Genialt – spør du meg! MEN, problemet er at den som pakker opp Xboxen på julaften er jo nettopp junior som med et klapp på skulderen og et “kos deg” blir sendt inn på gutterommet for å selv kunne sette disse innstillingene og derfor til og med holde foreldrene utestengt fra de spillene de vil spille.

Når det gjelder overskriften på denne posten “Games don’t kill people, People kill people”, mener jeg med det at spill ikke kan påvirke mennesker til å gjøre dumme ting? Absolutt ikke. Jeg tror at spill på lik linje som musikk, film, venner, miljø, blader og internett kan i aller høyeste grunn påvirke personer til å gjøre dumme ting. Poenget mitt er at det derfor ikke pr. definisjon er spill det er noe galt med. Jeg kan ikke se for meg å leve i et samfunn hvor staten kontrollerer alt innhold som kan få deg til å føle og mene noe i fare for at en person en dag går ut og setter disse følelsene ut i virkeligheten. Det vi som bransje og foreldre må sikre er at de menneskene som står i fare for å latt seg påvirke negativt, ikke bare av spill, men av alle mulige kilder fanges opp tidlig nok og før det blir et problem.

Så hvordan skal vi få foreldre til å ta ansvar – til å engasjere seg i det som opptar barna deres? Kanskje vi burde trykke flyere med bildet under og påskriften “Foreldre! Ta ansvar – før det er for sent!”